Er hesten din blitt deprimert og langhåret?

Blir hestens pels mer og mer lodden med årene? Blir hestens pels også mer krøllet? Da har hesten kanskje sykdommen Pituitary Pars Intermedia Dysfunction – i dagligtale forkortet til PPID og også kjent som Equin Cushings syndrom.

Mer enn 20 % av alle hester over 15 år får PPID

I begynnelsen av 1970-årene ble forekomsten av PPID blant ca. 4000 hester som ble behandlet av dyrleger, anslått å være mellom 0,075 prosent og 0,15 prosent.

Noen tall indikerer i dag at ca. 20 % av alle eldre hester, ponnier og esler får sykdommen.

Alle raser og typer hester og esler kan bli rammet av PPID, mens ponnier og Morgan-hester har større risiko. Det ser ut til å være like stor risiko for PPID hos hopper, hingster og vallakker.

PPID utvikler seg over tid og oppdages først hos eldre hester

PPID kan være vanskelig å oppdage fordi sykdommen utvikler seg over mange år. Derfor er det som regel eldre hester – fra 18 til 23 år – som får diagnosen PPID.

Selv om flere og flere hester de senere årene har fått diagnostisert PPID og blir behandlet for det, er det ingen bevis for at det faktisk er flere hester som får PPID.

Når det oppdages flere tilfeller, skyldes det antakelig at dyrleger er blitt flinkere til å diagnostisere PPID, og at flere hesteeiere kjenner til sykdommen og derfor for eksempel legger merke til den lange og krøllete pelsen.

Symptomer på PPID

PPID er en såkalt syndrom-sykdom. Det betyr at sykdommen består av en lang rekke forskjellige symptomersom kan variere fra hest til hest. Det gjør det vanskeligere å oppdage sykdommen, i tillegg til at den som nevnt utvikler seg over tid. Derfor får du her en liste over de vanligste symptomene på PPID.

Lang og krøllet pels:

Et vanlig symptom på PPID er lang og krøllet pels som ikke røyter – i begynnelsen vokser pelsen kanskje bare på underkjeven og andre deler av lemmene. Med tiden kan hesten få mer og mer pels, og fargen på pelsen kan endre seg.

Dårlig humør:
PPID er en sykdom i hypofysen, som er en del av hjernen. Derfor påvirker sykdommen også flere forskjellige stoffer og hormoner. Et av dem er dopamin. Akkurat som hos mennesker påvirker mangel på dopamin hos hester humøret, og derfor kan et symptom på PPID være at hesten virker deprimert.

Svetteproblemer:
To tredjedeler av hester med PPID får svetteproblemer – særlig over nakken og skuldrene.

Vekttap:

Vekttap er vanlig hos hester med PPID. Foruten reelt vekttap mister hesten muskelmasse, spesielt på bakpartiet.

Vekttap er et av de tegnene som kan være vanskelig for deg som hesteeier å oppdage. Det skyldes at svake og utstrakte magemuskler ofte betyr at magen fortsatt ser rund ut, og dette så og si skjuler vekttapet.

Selv om hesten mister vekt, kan det være at du opplever appetitten som normal eller til og med økt.

Det er ofte avleiringer av fett langs nakkekammen, over haleroten og i hannhestens forhud samt over og bak øynene.

Økt tørst:

Økt tørst og flere vannlatinger er et symptom hos mellom 33 og 75 prosent av hester med PPID.

Dårlige tenner:

PPID kan gi tannlidelser som kan føre til smertefull tygging som gir nedsatt fôropptak, som igjen betyr at hesten mister vekt.

Tretthet:

Tretthet og dårlig prestasjon rammer ofte hester med PPID som kanskje blir overdrevent rolige og enda mer smertetolerante enn friske hester.

Sår og infeksjoner:

Sår hos hester med PPID gror dårligere enn hos friske hester, i tillegg til at hesten kan bli rammet av forskjellige infeksjoner. Det er ofte et oversett symptom på PPID.

Kronisk forfangenhet:

Kronisk forfangenhet er kanskje det alvorligste symptomet på PPID. En del forskning peker på at kronisk forfangenhet rammer mer enn halvdelen av alle hester med PPID. Kronisk forfangenhet er en smertefull tilstand som også noen ganger gir hovbyller og kan bli så alvorlig at hesten ender med å bli avlivet.

Slik stiller dyrlegen diagnosen PPID

Dyrlegen finner i praksis ut av om hesten har PPID ved å se på pelsen og undersøke den for en rekke av de øvrige symptomene.

Dyrlegen kan også ta forskjellige kliniske prøver. Men de er dessverre ikke helt sikre.

Slik behandles PPID

Behandling av hester med PPID krever først og fremst at du generelt tar deg godt av hestens stell og helse. Dyrlegen vil dessuten ordinere et reseptbelagt legemiddel som hjelper hesten.

I de tidligere stadiene av PPID, hvor økt pelsvekst og svetteproduksjon kan være de primære symptomene, er det kanskje bare nødvendig å klippe hestens pels.

Siden mange av de rammede hestene er eldre, er regelmessig pleie og korreksjon av tennene viktig.

Dessuten kan du vurdere hvilket fôr hesten skal ha. Kanskje bør den ha et spesialfôr – men helst ikke søtt fôr med høyt innhold av oppløselige karbohydrater – med mindre det er det eneste hesten vil spise.

Siden det er vanskelig å se hvor mye hesten går ned i vekt og hvor mye muskelmasse den mister, kan det også være nødvendig å veie eller måle den regelmessig.

En av de verste komplikasjonene ved PPID er som nevnt tilbakevendende eller kronisk forfangenhet, og derfor er regelmessig hovpleie avgjørende for å minske risikoen for at det blir verre.

Du bør også snakke med dyrlegen om medisinsk behandling som kan hjelpe hesten.

Prognose for hester med PPID

Når hesten først har fått PPID, har den sykdommen resten av livet.

PPID kan imidlertid effektivt behandles med en kombinasjon av endringer i pleie, stell og medisin.

Er hesten din blitt deprimert og langhåret? Da har den kanskje PPID

Mer enn 20 % av alle hester over 15 år får PPID